Ingen over, ingen ved siden.

Dette er genialitet i fysisk form. Etter at jeg oppdaget denne trioen, har ingen musikk etterpå vært virkelig bra. Ja, jeg snakker selvfølgelig om Green Day. Jeg tror det var Stine som smitta meg når jeg besøkte henne i fjor sommer. Hun var da ekstremt fan av dem, og det gikk naturlig nok også mye i det når vi hørte på musikk. Da jeg kom hjem begynte jeg og laste ned, og ble bare mer og mer forelska. Nå er jeg...tja. Besatt, mildt sagt. Spesielt etter at den nye CD'en deres kom ut i mai, jeg tror jeg har hørt den enmilliontretusenhundreogførtifire ganger, men jeg blir aldri skikkelig lei. Joda, jeg varierer med annen musikk, men jeg vender alltid tilbake til dem etter en stund. Vi snakker virkelig musikk med personelighet, tvers igjennom ekte musikk. Og med tekster som gir deg lyst til å klemme noen fordi det er så genialt gjennomført og komponert. Tror dessuten det må være det bandet med den beste samsvaringa jeg har vært borti. Herregud, jeg digger dem:D

Men, til saken, på en måte. Selv om de egentlig er saken. I hvert fall, de kommer til Norge 12 oktober. Og jeg skal veldigveldig mest sansynlig dit. Det er så godt som hundre prosent sikkert at vi får tak i billetter, men bare den pittelille sjangsen for at vi ikke skulle gjøre det gir meg lyst til å tygge negler og få angstanfall. Hvis jeg ikke kommer meg dit, ja, da tar jeg badedyret vårt og seiler over til USA. Punktum. Men det må gå, det har jeg bestemt:)