Random på en saklig måte

Huff, jeg er virkelig fæl på denne blogginga. Jeg hadde jo planer om å oppdatere den litt ofte, i alle falle en gang i uka eller to. Men...*kremt* ja. Det krever jo ganske mange kalorier å skrive et innlegg, så det har desverre blitt nedprioritert....

Jeg nevnte jo Green Day-konserten i et av de forrige innleggene- guess vatt? Det ligger fire BILLETTER i fysisk form på rommet mitt!!!:D:D:D Pappa ropte fra verandaen at billettene var ordnet da jeg, Ingvil og Emilie sto utenfor og prata. Gjett om vi tok av? Kan ikke beskrive hvor mye jeg gleder meg, det blir så SYKT rått...mohaha^^ bare 17 dager igjen!

Vi reiser nedover lørdagen før, og var så heldige at vi fikk lov å bo hos søskenbarnet til mamman til Emilie. Reiser med tog, det er så koselig! Jeg liker at reisen tar lang tid, det gir en følelse av å virkelig dra langt på en måte. Hvis vi hadde tatt fly hadde vi på under en time landet på Gardemoen uten å rekke å få noe særlig reisefølelse i det hele tatt. Så tommelopp for tog:)

Hurra!^.^

Ellers føler jeg at jeg har vært i skikkelig kreativt humør i det siste. Har laga skjellramma jeg har tenkt på å lage lenge, surra med makramé og scrapbooking fra ferien. Dessuten har jeg tenkt å lage gelélys, det er så fint^^ Skal legge ut noen bilder av det senere.

Har faktisk fått skrevet litt også, kunne ønske jeg gjorde det oftere. Har så utrolig lyst til å få rydda opp i serien min å skrive videre! Nå har jeg fått litt mer orden på personeligheten til hovedpersonen, så tror det skal bli lettere. Den SKAL i alle fall bli ferdig. Selv om det kan ta et par år eller ti...x)

Tusen ord kan si mer enn et bilde. Et bilde kan si mer enn tusen ord.

Jeg tror jeg er sånn ca. like glad i begge vriene. Her velger jeg å benytte meg av den siste metoden.

Se deg rundt

Ingen over, ingen ved siden.

Dette er genialitet i fysisk form. Etter at jeg oppdaget denne trioen, har ingen musikk etterpå vært virkelig bra. Ja, jeg snakker selvfølgelig om Green Day. Jeg tror det var Stine som smitta meg når jeg besøkte henne i fjor sommer. Hun var da ekstremt fan av dem, og det gikk naturlig nok også mye i det når vi hørte på musikk. Da jeg kom hjem begynte jeg og laste ned, og ble bare mer og mer forelska. Nå er jeg...tja. Besatt, mildt sagt. Spesielt etter at den nye CD'en deres kom ut i mai, jeg tror jeg har hørt den enmilliontretusenhundreogførtifire ganger, men jeg blir aldri skikkelig lei. Joda, jeg varierer med annen musikk, men jeg vender alltid tilbake til dem etter en stund. Vi snakker virkelig musikk med personelighet, tvers igjennom ekte musikk. Og med tekster som gir deg lyst til å klemme noen fordi det er så genialt gjennomført og komponert. Tror dessuten det må være det bandet med den beste samsvaringa jeg har vært borti. Herregud, jeg digger dem:D

Men, til saken, på en måte. Selv om de egentlig er saken. I hvert fall, de kommer til Norge 12 oktober. Og jeg skal veldigveldig mest sansynlig dit. Det er så godt som hundre prosent sikkert at vi får tak i billetter, men bare den pittelille sjangsen for at vi ikke skulle gjøre det gir meg lyst til å tygge negler og få angstanfall. Hvis jeg ikke kommer meg dit, ja, da tar jeg badedyret vårt og seiler over til USA. Punktum. Men det må gå, det har jeg bestemt:)