Jeg forventet en fantastisk opplevelse...

...og fikk en ubeskrivelig en. Herregud. Ordet fantastisk blir liksom litt matt når jeg prøver å lage den overskrifta til bildene i hodet. Det var egentlig bare SINNSYKTGENIALISTISKRÅTT. Nei. Selv det e å underdrive. Words can't describe. Den beste opplevelsen jeg har vært med på noen gang. Når jeg skriver om det nå får jeg bare lyst til å hoppe opp og ned, bare for å demonstrere hvordan det var. Dere som eventuelt leser dette får legge på et bilde av en hoppende person på netthinna mens dere leser. Meen, jai. Green Day live toppet kort fortalt alle forventinger. Hvorfor?

1. På forhånd trodde vi de kom til å spille hovedsaklig fra det nyeste albumet, "21st Century Breakdown." Ikke at dette ville vært tragisk eller noe, men vi hadde jo selvfølgelig håpet på noen gamle godbiter også. Og gess vatt? De spilte verdens mest diggbare kombinasjon, masse fra American Idiot som er det desidert beste albumet!! Jeg holdt på å dø av lykke da jeg hørte riffene til Holiday, det første beviset på at de spilte andre sanger også. Ellers kom det verk som King for a Day/Shout(!!!), Boulevard of Broken Dreams, American Idiot(!!), 21 guns, og Minoroty.

"King for a Day/Shout!":D:D

2. Green Day er ikke akkurat kjent for å stå opp og ned og gjøre det de skal. De tok av og lagde et genialt show, med stikkord vanngevær, dopapirkanon, eksplosjoner og rekvisitter. Ah, jeg elsker dem! Det er nettopp denne uhøytideligheten som er en av de største grunnene til hvorfor jeg liker dem, de kjører sitt eget løp. Fire-fem publikum ble dradd opp på scenen, en av dem fikk ta over vanngeværet og sprute fritt utover publikum, en annen synge nesten hele Longview og gi Billie Joe klem. Hmf. (Nei, jeg unnet dem det ikke heelt...hehe) Dessuten kasta de ut t-skjorter, tommestikker, plektre og annet.

Vi(jeg, Emilie, Ingvil og Stine) var så utrolig heldige å få de desidert beste sitteplassene! Fjerde rad over lydmikserne, midt i salen. Vi så rett på scenen og hadde fullt overblikk. Men selvfølgelig hadde jeg ikke hatt noe i mot å stå trykt inntil scenen... det får bli neste gang:) Sneik med meg det lille digitalkameraet mitt som kom seg fint gjennom kroppsvissitten, og fikk tatt noen bilder og filma med det. Men hadde ikke så masse tid til det, vanskelig å stå stille mer enn to sekunder om gangen...huhu. Jeg og Emilie satte oss ikke ned en eneste gang, jeg har seriøst aldri hoppa og ropt og klappa så mye før. Sang så mye at jeg mista pusten. Det som overaska meg ganske mye var at de fleste på sitteplassene rundt oss satt nesten hele tida, noen klappet bare litt på de beste sangene. Joda, det heter Sitteplass, men på en sånn konsert kan jeg ikke skjønne at det ikke går an å reise seg en ENESTE gang. Menmen.

Når jeg kom ut etter konserten var ferdig kjentes det ut som om jeg satt inni en metallboks og snakka, og jeg måtte rope for å ha en sjangse til å høre hva jeg sa. Jeg tror muligens de dannede oslofolkene på bussen synes vi snakka(les:kauket) litt høyt.

I tillegg til t-skjorta jeg kjøpe før konserten fikk jeg anskaffet meg et kjempetøft skjerf og plakat! (noen som sto og solgte utenfor. Muligens ikke hundre prosent legalt, menmen.)

SE!:D gjett hvem som skal ha det på hver dag i vinter?


Nei, var nok ikke tilfeldig hvor den ble plassert...:)

Dette skal ikke bli den første og siste live-opplevelsen med dem, det skal være sikkert! Men akkurat nå kan jeg leve sykt lenge på dette!^.^