Jeg forventet en fantastisk opplevelse...

...og fikk en ubeskrivelig en. Herregud. Ordet fantastisk blir liksom litt matt når jeg prøver å lage den overskrifta til bildene i hodet. Det var egentlig bare SINNSYKTGENIALISTISKRÅTT. Nei. Selv det e å underdrive. Words can't describe. Den beste opplevelsen jeg har vært med på noen gang. Når jeg skriver om det nå får jeg bare lyst til å hoppe opp og ned, bare for å demonstrere hvordan det var. Dere som eventuelt leser dette får legge på et bilde av en hoppende person på netthinna mens dere leser. Meen, jai. Green Day live toppet kort fortalt alle forventinger. Hvorfor?

1. På forhånd trodde vi de kom til å spille hovedsaklig fra det nyeste albumet, "21st Century Breakdown." Ikke at dette ville vært tragisk eller noe, men vi hadde jo selvfølgelig håpet på noen gamle godbiter også. Og gess vatt? De spilte verdens mest diggbare kombinasjon, masse fra American Idiot som er det desidert beste albumet!! Jeg holdt på å dø av lykke da jeg hørte riffene til Holiday, det første beviset på at de spilte andre sanger også. Ellers kom det verk som King for a Day/Shout(!!!), Boulevard of Broken Dreams, American Idiot(!!), 21 guns, og Minoroty.

"King for a Day/Shout!":D:D

2. Green Day er ikke akkurat kjent for å stå opp og ned og gjøre det de skal. De tok av og lagde et genialt show, med stikkord vanngevær, dopapirkanon, eksplosjoner og rekvisitter. Ah, jeg elsker dem! Det er nettopp denne uhøytideligheten som er en av de største grunnene til hvorfor jeg liker dem, de kjører sitt eget løp. Fire-fem publikum ble dradd opp på scenen, en av dem fikk ta over vanngeværet og sprute fritt utover publikum, en annen synge nesten hele Longview og gi Billie Joe klem. Hmf. (Nei, jeg unnet dem det ikke heelt...hehe) Dessuten kasta de ut t-skjorter, tommestikker, plektre og annet.

Vi(jeg, Emilie, Ingvil og Stine) var så utrolig heldige å få de desidert beste sitteplassene! Fjerde rad over lydmikserne, midt i salen. Vi så rett på scenen og hadde fullt overblikk. Men selvfølgelig hadde jeg ikke hatt noe i mot å stå trykt inntil scenen... det får bli neste gang:) Sneik med meg det lille digitalkameraet mitt som kom seg fint gjennom kroppsvissitten, og fikk tatt noen bilder og filma med det. Men hadde ikke så masse tid til det, vanskelig å stå stille mer enn to sekunder om gangen...huhu. Jeg og Emilie satte oss ikke ned en eneste gang, jeg har seriøst aldri hoppa og ropt og klappa så mye før. Sang så mye at jeg mista pusten. Det som overaska meg ganske mye var at de fleste på sitteplassene rundt oss satt nesten hele tida, noen klappet bare litt på de beste sangene. Joda, det heter Sitteplass, men på en sånn konsert kan jeg ikke skjønne at det ikke går an å reise seg en ENESTE gang. Menmen.

Når jeg kom ut etter konserten var ferdig kjentes det ut som om jeg satt inni en metallboks og snakka, og jeg måtte rope for å ha en sjangse til å høre hva jeg sa. Jeg tror muligens de dannede oslofolkene på bussen synes vi snakka(les:kauket) litt høyt.

I tillegg til t-skjorta jeg kjøpe før konserten fikk jeg anskaffet meg et kjempetøft skjerf og plakat! (noen som sto og solgte utenfor. Muligens ikke hundre prosent legalt, menmen.)

SE!:D gjett hvem som skal ha det på hver dag i vinter?


Nei, var nok ikke tilfeldig hvor den ble plassert...:)

Dette skal ikke bli den første og siste live-opplevelsen med dem, det skal være sikkert! Men akkurat nå kan jeg leve sykt lenge på dette!^.^

Random på en saklig måte

Huff, jeg er virkelig fæl på denne blogginga. Jeg hadde jo planer om å oppdatere den litt ofte, i alle falle en gang i uka eller to. Men...*kremt* ja. Det krever jo ganske mange kalorier å skrive et innlegg, så det har desverre blitt nedprioritert....

Jeg nevnte jo Green Day-konserten i et av de forrige innleggene- guess vatt? Det ligger fire BILLETTER i fysisk form på rommet mitt!!!:D:D:D Pappa ropte fra verandaen at billettene var ordnet da jeg, Ingvil og Emilie sto utenfor og prata. Gjett om vi tok av? Kan ikke beskrive hvor mye jeg gleder meg, det blir så SYKT rått...mohaha^^ bare 17 dager igjen!

Vi reiser nedover lørdagen før, og var så heldige at vi fikk lov å bo hos søskenbarnet til mamman til Emilie. Reiser med tog, det er så koselig! Jeg liker at reisen tar lang tid, det gir en følelse av å virkelig dra langt på en måte. Hvis vi hadde tatt fly hadde vi på under en time landet på Gardemoen uten å rekke å få noe særlig reisefølelse i det hele tatt. Så tommelopp for tog:)

Hurra!^.^

Ellers føler jeg at jeg har vært i skikkelig kreativt humør i det siste. Har laga skjellramma jeg har tenkt på å lage lenge, surra med makramé og scrapbooking fra ferien. Dessuten har jeg tenkt å lage gelélys, det er så fint^^ Skal legge ut noen bilder av det senere.

Har faktisk fått skrevet litt også, kunne ønske jeg gjorde det oftere. Har så utrolig lyst til å få rydda opp i serien min å skrive videre! Nå har jeg fått litt mer orden på personeligheten til hovedpersonen, så tror det skal bli lettere. Den SKAL i alle fall bli ferdig. Selv om det kan ta et par år eller ti...x)

Tusen ord kan si mer enn et bilde. Et bilde kan si mer enn tusen ord.

Jeg tror jeg er sånn ca. like glad i begge vriene. Her velger jeg å benytte meg av den siste metoden.

Se deg rundt

Ingen over, ingen ved siden.

Dette er genialitet i fysisk form. Etter at jeg oppdaget denne trioen, har ingen musikk etterpå vært virkelig bra. Ja, jeg snakker selvfølgelig om Green Day. Jeg tror det var Stine som smitta meg når jeg besøkte henne i fjor sommer. Hun var da ekstremt fan av dem, og det gikk naturlig nok også mye i det når vi hørte på musikk. Da jeg kom hjem begynte jeg og laste ned, og ble bare mer og mer forelska. Nå er jeg...tja. Besatt, mildt sagt. Spesielt etter at den nye CD'en deres kom ut i mai, jeg tror jeg har hørt den enmilliontretusenhundreogførtifire ganger, men jeg blir aldri skikkelig lei. Joda, jeg varierer med annen musikk, men jeg vender alltid tilbake til dem etter en stund. Vi snakker virkelig musikk med personelighet, tvers igjennom ekte musikk. Og med tekster som gir deg lyst til å klemme noen fordi det er så genialt gjennomført og komponert. Tror dessuten det må være det bandet med den beste samsvaringa jeg har vært borti. Herregud, jeg digger dem:D

Men, til saken, på en måte. Selv om de egentlig er saken. I hvert fall, de kommer til Norge 12 oktober. Og jeg skal veldigveldig mest sansynlig dit. Det er så godt som hundre prosent sikkert at vi får tak i billetter, men bare den pittelille sjangsen for at vi ikke skulle gjøre det gir meg lyst til å tygge negler og få angstanfall. Hvis jeg ikke kommer meg dit, ja, da tar jeg badedyret vårt og seiler over til USA. Punktum. Men det må gå, det har jeg bestemt:)

Om å overvurdere seg selv

I skrivende stund føler jeg meg ekstremt som en geleklump. En lekkende geleklump. For noen har skrudd på ei kran i nesa mi samt øyne, noe som medfører at det renner konstant fra begge deler. Deilig, hva? Noen liker vel å kalle det forkjølelse, men lekkende geleklump funker vel forsåvidt det og'. Til informasjon er broren min overbevist om jeg har svineinfluensa, og tok en kjapptur inn på rommet mitt i et forsøk på å bli smittet. Da kan han jo nemlig være borte fra skolen...! Kanskje jeg i så fall skal tilby meg å smitte alle som måtte ønske det... hvem vil vel ikke bli lagt inn på et trangt isolat med feber og forkjølelse?^^

Det har seg sånn at jeg tror jeg er en superhelt som aldri går tom for energi. Først sa jeg ja til å jobbe i kafeen på Voll(en besøksgård, hvis noen lurte) søndag morgen. Senere ble jeg oppringt og spurt om jeg ville sitte barnevakt lørdag kveld, og det sa jeg jo såklart også ja til, og tenkte at jeg sikkert takla de få timene med søvn. Så naiv går det an å bli. Barnepassinga gikk faktisk utrolig fint i forhold til tidligere tilfeller, og jeg gikk lykkelig hjem klokka halv to om natta- en femhundrelapp rikere. Klokka kvart på åtte neste morgen skulle jeg gjerne ha gitt så mye for å få sove fire timer til. Men etter en kraftig selvbeherskningsrunde endte jeg opp på sykkelsetet, og jeg syntes temmelig synd på meg selv når jeg peste meg opp alle bakkene opp til Moholt.

Tro meg, å jobbe i kafe høres kanskje veldig fancy og kult og hipt og sånn ut, men det er bare imaget. Disse plussordene kan i allefall ikke beskrive den lille kjøkkenbenken jeg tilbrakte nesten fem timer bak. Takk gud for at jeg slapp å røre vaffeljernet, som har forvandlet meg til en vaffelhater deluxe. Jeg fikk i stedet prøve meg i kassa, der jeg følte meg fryktelig viktig. Tenk, jeg fikk trykke på knappene, og åpne skuffa der det nok befant seg minst fem tusen nedi... åumaigad. Moroa begynte å gå over da det ikke ble noe mellomrom mellom kundene, og jeg glemte å gi folk billetter og vekslepenger, og gjorde feilinnslag i kassaapparatet. Det verste var når en dame litt forundret informerte meg om at hun hadde gitt meg 500 kroner, og at hun gjerne skulle hatt tilbake vekslepengene. Herregud.

Når jeg på en eller måte hadde klart å frakte den halvdøde kroppen min hjem, la jeg meg bare langflat på senga og tenkte at jeg skulle ligge der for alltid. Senere så jeg film sammen med Lise, det var utrolg deilig avkobling fra alt stresset. Vi så "Den sjette sans," en av de bedre filmene jeg har sett. Noen som har sett den? Jeg trodde virkelig jeg hadde klart å gjette meg fram til den berømmelige slutten som jeg hadde blitt informert om, men da den kom ble alle teoriene mine helt snudd på hodet. Og det verste var jo at den var så utrolig logisk(hvis man kan bruke ordet logisk i en slik sammenheng) når man tenkte over det. Filmen anbefales virkelig!

Også følte man bare for å ha med et bilde som ikke illustrerer innlegget på noen som helst måte. Men noe må man da pynte opp med:)

Sånn litt alt mulig

Av mangel på internett og grunnet ekstrem latskap har blogging blitt nedprioritert den siste tida. Men-*fanfare*- jeg har bestemt meg for at jeg skal prøve å komme i gang skikkelig. For det er jo faktisk gøy, når man først tar seg tid til å sløse bort en kalori eller to på det:)

Jeg lagde en ny header^^ og ble ganske så fornøyd. Men hadde vært fint å kunne litt mer html-stuff, for flaut som det er må jeg innrømme at jeg har problemer med å skifte bakgrunn på sida... Noen som vet hvordan man gjør det?

Og sånn ellers klarer jeg ikke helt å godta(nok et år) at ferien er over om to dager. At det blir back to sene kvelder med lekser, lekser og lekser, og tidlige stressfulle morgener... Akk ja. Men det er jo litt godt å komme i gang igjen også. Sånn i grunnen:)

Den fineste uka av ferien var definitivt Herøy. Nei, du vet sikkert ikke hvor det er, men til informasjon er det verdens vakreste sted. I allefall Norges. Det er en pitteliten øy med ca. 1000 innbyggere oppi Nordland på Helgelandskysten. På denne pittelille øya har vi et feriehus, med utsikt til noen penepene fjell.


Emilie og jeg tok tog, buss, taxi og ferje oppover. Det ble en hel del fotografering, siden vi begge er veldig glad i de fantastiske speilreflekskameraene våre. Testet ut noen nye teknikker og effekter, og har blitt ganske stødig på manuell. Noe som gir en hel del mer muligheter:D og dessuten har jeg begynt å leke meg med photoshop. Genial oppfinnelse.

Ellers ble det telttur, med nydelig solnedgang, usynlige elger og et mislykket skremningsforsøk. Og en tur inn til Sandnessjøen, Norges mest berømte shoppinggate. Det ble også et par turer uti vannet, som forøvrig aldri har vært kaldere. Men pytt. En utrolig herlig uke var det i hvertfall:)