tirsdag 29. desember 2009

Hurra

Dette er ikke et innlegg av typen "nå er det så og så lenge siden jeg har blogget, men NÅ folkens, nå skal jeg begynne for alvor, med daglige oppdateringer og masse bilder." Jeg har nemlig brent meg på den før. Og det blir vel litt for dumt å blogge hver andre måned, og da kun med sånne innlegg. Men i det siste har jeg blitt inspirert til å blogge igjen, ganske mye for skrivinga sin skyld. Når skolen begynner på igjen blir det lite tid til skriving, og da kan jo bloggen være grei og ha for å få ut randomness som det heter på fagspråket. Jau. Men først, noen regler tu maiself:

1. Ingen innlegg av typen "Nå er det lenge siden jeg blogget sist..."

2. Ikke vær perfeksjonist, det er en blogg.

3. Når bildene ikke oppfører seg som de skal, vær rolig. Man vil vel ikke ha en bildeopplaster på samvittigheten?

4. Enjoy.


Et bilde fra da jeg og Lise var ute og tok bilder lille juleaften, var nydelig lys.

lørdag 31. oktober 2009

Alt for utseendet, ikke sant?

"Ask the experimenters why they experiment on animals, and the answer is: 'Because the animals are like us.' Ask the experimenters why it is morally OK to experiment on animals, and the answer is: 'Because the animals are not like us.' Animal experimentation rests on a logical contradiction.' Professor Charles R. Magel." (http://www.dyretesting.no/)

Det sier jo sitt? Jeg synes det er så latterlig respektløst å teste produkter på dyr, og i store deler av tilfellene gjelder det produkter som skal gjøre oss vakrere. Jaja, vi påfører et uskyldig dyr store smerter, dreper det kanskje, men pyttpytt. Så lenge vi får klumpefrie vipper spiller vel det ingen rolle...? Det er forferdelig at mennesker får seg til å gjøre sånt. Behandle dyr som om de var en gjenstand, noe man kan bruke som man vil, til hva man vil. Det brukes ulike, groteske metoder i denne testingen, for eksempel disse tre:


Øyetest:

Hensikt: Blir brukt for å fastslå irritasjonen av et stoff når det påføres direkte på øyet.

Hvilke dyr brukes: Det er vanlig å bruke tre voksne albinokaniner(per stoff)

Hvordan utføres testen: Stoffet dryppes direkte inn på kaninens øye, mens den er bevisst. De brukes sjelden noen form for bedøvelse eller smertestillende. Den er som oftest fastspent og har ikke muligheten til å vri seg unna.

Konsekvenser: Rødhet, hevelse, blemmedannelse


Hudirritasjonstest:

Hensikt: Brukes for å undersøke giftighetsgraden av substanser de påfører huden.

Hvilke dyr brukes: Her er det ofte også tre voksne albinokaniner, eller et marsvin

Hva utføres testen: Man barberer/skraper bort et omeråde på dyrets rygg, deretter påfører de stoffet på dette omerådet.

Konsekvenser: Hevelse, betennelse, hudsprekker, og sår- og blemmedannelse. Heller ikke her får dyrene smertestillende i særlig mange av tilfellene.

Giftighetstest(flere typer):

Hensikt: Undersøke giftighetsgraden av en substans på hele kroppen.

Hvilke dyr brukes: Ca. 15-20 rotter per test

Hvordan utføres testen: Dyrene blir tvunget til å svelge eller inhalere stoffet, eller det bli injisert i dem.

Konsekvenser: Forandring i blodtrykket, vekttap, skading av indre organer, krampeanfall, skjelving, blødning fra øyne og nese, diaré, koma og død. (Og om de ikke dør drepes de og obduseres når testen er ferdig...)

......

Jeg kjenner jeg blir så forbanna når jeg finner ut sånt. Og når jeg leser detaljert om hvordan de gjør det. Det er i sånne øyeblikk jeg hater mennesker; eller rettere sagt respektløse, følelsesløse ego-tryner. Mildt sagt. Ikke kom hit og fortell meg noe annet. Dyr skal behandles med respekt på lik linje med mennesker, og det burde vært en selvfølge for alle. Nei, jeg mener ikke at du skal la hunden din sitte ved middagsbordet, eller at alle hamster skal få stille til stortingsvalg. Heller ikke at du skal passe på at fluene ikke fryser ihjel i vinter, og lage et hi til dem på soverommet(Rart hvor mange som tar den der "på lik linje" for bokstavelig). Men behandle dem med respekt, de har både fysiske og psykiske følelser de óg. Utrolig, ikke sant?

Det finnes såkalte røde og grønne lister. På den røde finner man en oversikt over produkter som er testet på dyr, eller er under sterk mistanke om at de blir det. De på den grønne lista er ikke testet på dyr.

Body Shop er i alle fall en 100% sikker kjede om man blir forvirra av listene, siden dette er en del av varemerket deres.

Den røde lista: www.dyretesting.no/forbruker/liste-r0d-alt.html

Den grønne lista: www.dyretesting.no/forbruker/liste-gr0nn-alt.html.

Det finnes mange andre metoder å teste produkter på. Jeg klarer ikke å skjønne hvorfor folk fortsatt gjør det i dag. (Hmmm... det kan ikke ha noe med...de lappene og myntene, bedre kjent som penger, å gjøre...?)

onsdag 14. oktober 2009

Jeg forventet en fantastisk opplevelse...

...og fikk en ubeskrivelig en. Herregud. Ordet fantastisk blir liksom litt matt når jeg prøver å lage den overskrifta til bildene i hodet. Det var egentlig bare SINNSYKTGENIALISTISKRÅTT. Nei. Selv det e å underdrive. Words can't describe. Den beste opplevelsen jeg har vært med på noen gang. Når jeg skriver om det nå får jeg bare lyst til å hoppe opp og ned, bare for å demonstrere hvordan det var. Dere som eventuelt leser dette får legge på et bilde av en hoppende person på netthinna mens dere leser. Meen, jai. Green Day live toppet kort fortalt alle forventinger. Hvorfor?

1. På forhånd trodde vi de kom til å spille hovedsaklig fra det nyeste albumet, "21st Century Breakdown." Ikke at dette ville vært tragisk eller noe, men vi hadde jo selvfølgelig håpet på noen gamle godbiter også. Og gess vatt? De spilte verdens mest diggbare kombinasjon, masse fra American Idiot som er det desidert beste albumet!! Jeg holdt på å dø av lykke da jeg hørte riffene til Holiday, det første beviset på at de spilte andre sanger også. Ellers kom det verk som King for a Day/Shout(!!!), Boulevard of Broken Dreams, American Idiot(!!), 21 guns, og Minoroty.


"King for a Day/Shout!":D:D

2. Green Day er ikke akkurat kjent for å stå opp og ned og gjøre det de skal. De tok av og lagde et genialt show, med stikkord vanngevær, dopapirkanon, eksplosjoner og rekvisitter. Ah, jeg elsker dem! Det er nettopp denne uhøytideligheten som er en av de største grunnene til hvorfor jeg liker dem, de kjører sitt eget løp. Fire-fem publikum ble dradd opp på scenen, en av dem fikk ta over vanngeværet og sprute fritt utover publikum, en annen synge nesten hele Longview og gi Billie Joe klem. Hmf. (Nei, jeg unnet dem det ikke heelt...hehe) Dessuten kasta de ut t-skjorter, tommestikker, plektre og annet.


Vi(jeg, Emilie, Ingvil og Stine) var så utrolig heldige å få de desidert beste sitteplassene! Fjerde rad over lydmikserne, midt i salen. Vi så rett på scenen og hadde fullt overblikk. Men selvfølgelig hadde jeg ikke hatt noe i mot å stå trykt inntil scenen... det får bli neste gang:) Sneik med meg det lille digitalkameraet mitt som kom seg fint gjennom kroppsvissitten, og fikk tatt noen bilder og filma med det. Men hadde ikke så masse tid til det, vanskelig å stå stille mer enn to sekunder om gangen...huhu. Jeg og Emilie satte oss ikke ned en eneste gang, jeg har seriøst aldri hoppa og ropt og klappa så mye før. Sang så mye at jeg mista pusten. Det som overaska meg ganske mye var at de fleste på sitteplassene rundt oss satt nesten hele tida, noen klappet bare litt på de beste sangene. Joda, det heter Sitteplass, men på en sånn konsert kan jeg ikke skjønne at det ikke går an å reise seg en ENESTE gang. Menmen.

Når jeg kom ut etter konserten var ferdig kjentes det ut som om jeg satt inni en metallboks og snakka, og jeg måtte rope for å ha en sjangse til å høre hva jeg sa. Jeg tror muligens de dannede oslofolkene på bussen synes vi snakka(les:kauket) litt høyt.

I tillegg til t-skjorta jeg kjøpe før konserten fikk jeg anskaffet meg et kjempetøft skjerf og plakat! (noen som sto og solgte utenfor. Muligens ikke hundre prosent legalt, menmen.)

SE!:D gjett hvem som skal ha det på hver dag i vinter?


Nei, var nok ikke tilfeldig hvor den ble plassert...:)


Dette skal ikke bli den første og siste live-opplevelsen med dem, det skal være sikkert! Men akkurat nå kan jeg leve sykt lenge på dette!^.^

fredag 25. september 2009

Random på en saklig måte

Huff, jeg er virkelig fæl på denne blogginga. Jeg hadde jo planer om å oppdatere den litt ofte, i alle falle en gang i uka eller to. Men...*kremt* ja. Det krever jo ganske mange kalorier å skrive et innlegg, så det har desverre blitt nedprioritert....

Jeg nevnte jo Green Day-konserten i et av de forrige innleggene- guess vatt? Det ligger fire BILLETTER i fysisk form på rommet mitt!!!:D:D:D Pappa ropte fra verandaen at billettene var ordnet da jeg, Ingvil og Emilie sto utenfor og prata. Gjett om vi tok av? Kan ikke beskrive hvor mye jeg gleder meg, det blir så SYKT rått...mohaha^^ bare 17 dager igjen!
Vi reiser nedover lørdagen før, og var så heldige at vi fikk lov å bo hos søskenbarnet til mamman til Emilie. Reiser med tog, det er så koselig! Jeg liker at reisen tar lang tid, det gir en følelse av å virkelig dra langt på en måte. Hvis vi hadde tatt fly hadde vi på under en time landet på Gardemoen uten å rekke å få noe særlig reisefølelse i det hele tatt. Så tommelopp for tog:)

Hurra!^.^

Ellers føler jeg at jeg har vært i skikkelig kreativt humør i det siste. Har laga skjellramma jeg har tenkt på å lage lenge, surra med makramé og scrapbooking fra ferien. Dessuten har jeg tenkt å lage gelélys, det er så fint^^ Skal legge ut noen bilder av det senere.
Har faktisk fått skrevet litt også, kunne ønske jeg gjorde det oftere. Har så utrolig lyst til å få rydda opp i serien min å skrive videre! Nå har jeg fått litt mer orden på personeligheten til hovedpersonen, så tror det skal bli lettere. Den SKAL i alle fall bli ferdig. Selv om det kan ta et par år eller ti...x)

torsdag 10. september 2009

Tusen ord kan si mer enn et bilde. Et bilde kan si mer enn tusen ord.

Jeg tror jeg er sånn ca. like glad i begge vriene. Her velger jeg å benytte meg av den siste metoden.












søndag 6. september 2009

fredag 4. september 2009

Ingen over, ingen ved siden.


Dette er genialitet i fysisk form. Etter at jeg oppdaget denne trioen, har ingen musikk etterpå vært virkelig bra. Ja, jeg snakker selvfølgelig om Green Day. Jeg tror det var Stine som smitta meg når jeg besøkte henne i fjor sommer. Hun var da ekstremt fan av dem, og det gikk naturlig nok også mye i det når vi hørte på musikk. Da jeg kom hjem begynte jeg og laste ned, og ble bare mer og mer forelska. Nå er jeg...tja. Besatt, mildt sagt. Spesielt etter at den nye CD'en deres kom ut i mai, jeg tror jeg har hørt den enmilliontretusenhundreogførtifire ganger, men jeg blir aldri skikkelig lei. Joda, jeg varierer med annen musikk, men jeg vender alltid tilbake til dem etter en stund. Vi snakker virkelig musikk med personelighet, tvers igjennom ekte musikk. Og med tekster som gir deg lyst til å klemme noen fordi det er så genialt gjennomført og komponert. Tror dessuten det må være det bandet med den beste samsvaringa jeg har vært borti. Herregud, jeg digger dem:D

Men, til saken, på en måte. Selv om de egentlig er saken. I hvert fall, de kommer til Norge 12 oktober. Og jeg skal veldigveldig mest sansynlig dit. Det er så godt som hundre prosent sikkert at vi får tak i billetter, men bare den pittelille sjangsen for at vi ikke skulle gjøre det gir meg lyst til å tygge negler og få angstanfall. Hvis jeg ikke kommer meg dit, ja, da tar jeg badedyret vårt og seiler over til USA. Punktum. Men det må gå, det har jeg bestemt:)